Krevende innsanking

Da er høsten kommet for alvor, og geitene er endelig kommet inn. Det har kostet både svette, tålmodighet, utstyr og stive muskler dagen derpå. Det nærmer seg klipping, og derfor er det veldig greit de er inne til tørking god tid i forkant. 

Som vanlig gikk vi i gang med innsanking med den tro at geitene kommer løpende til kraftforbøtta, og følger glade og fornøyde med inn i samlet flokk. Hadde det bare vært så enkelt! Geitene, med Tanja i spissen, vet med en gang noe er "på gang". Hun lar seg ikke lure av noen tørre knorter...
Når resterende geiter kommer galopperende i mot oss, glade for å få noe godt å bite i, står Tanja på god avstand i kjent stil med hevet hode, og speider utover kongeriket sitt - eventuelt etter fluktmuligheter. Etter litt vurdering, spaserer hun rolig og bestemt en annen vei, og lokker med seg de mest tvilende geitene - som vil si minst 3/4 av flokken... For å få kontroll på flokken, må Tanja fanges - "enkelt og greit". Det krever gode gjerder, mange folk, avledning og "gjerning i det rette øyeblikk". I "det rette øyeblikk" må en kaste seg over henne og ta tak i det som er å få tak i, holde fast - uansett hva hun måtte gjøre - for det er den ene sjansen vi har. Bettina var den heldige som fikk måle seg med Tanjas krefter. Grima ble satt på, og Tanja måtte spille død noen ganger før hun fant ut hun hadde tapt kampen i år også.

Skuespilleren Tanja..

Vi var på god vei hjemover i rykk og napp (etter Tanjas humørsvningninger) når "Vilde" (en ellers fornuftig gammel dame) fikk beskjed av Tanja i et nødskrik om å ta kommandoen, og lede flokken bort. Med all respekt for Tanja, gjorde hun dette. Det var ikke alle som hadde fått med seg denne beskjeden, derfor var det mange som fortsatte å følge Tanja. Vi lot dem gå, og tok med oss de vi hadde taket på, og fikk dem inn. Kari og Tanja stod igjen som lokkemat for å få Vilde tilbake med resten av flokken. Etter å ha fått inn 1. rate med geiter, gikk vi tilbake til Kari som stod og holdt i en ussel taustump uten krok.. hmmpfft.. Tror vi alle så litt mørkt på situasjonen der og da. Tanja hadde vunnet kampen mot tauet, og funnet tilbake til flokken (som hadde forvillet seg inn på unghingstbeitet) Takket være gode gjerder, avledning og rette øyeblikk, greide Anne Jorunn slenge seg over Tanja og fikk holdt henne fast. Så tok vi på et nytt tau, sjekket kroken en ekstra gang, og bandt i tillegg ekstra runder rundt horna.. Så fikk unghingstene øye på geitene, og de ville også være med på leken.. De begynte å sirkle rundt oss med krummede nakker.. Det hele endte med at Admiraal jaget hele flokken (utenom Tanja - som fortsatt var i band) ut av beitet, og ned til Kari. Hun hadde i mellomtiden sperret med grinder rundt for at det skulle være enklere å lede de rett hjem. På siste biten greide Vilde stikke av med en annen "grønn geit" i hælene. Vi tenkte de kom hjem av seg selv etter hvert, og det gikk ikke lenge før de var på plass de også - takket være Bettina. 

 Tanja og Vilde i band (bilde fra 2011)

 De ble jo flinke til slutt..

Så med dette vil jeg rette en STOR TAKK til Anne Jorunn og Bettina som var med på å få inn geitene :)

Fortsatt mangler Pelle og hans venninne. Er det noen som ser disse to et sted, vennligst gi beskjed!